- Antifascistisk Aksjon gjennom 90-tallet (del 1)
- Antifascistisk Aksjon gjennom 90-tallet (del 2)
- Antifascistisk Aksjon gjennom 00-tallet
- Antifascistisk Aksjon gjennom 10-tallet
Antifascistisk Aksjon 25 årsjubileum!
Våren 1994 ble Antifascistisk Aksjon (AFA) grunnlagt i Norge. I år feirer vi 25 år med kamp! Med anledning av jubileumet ser vi nå tilbake på de tiårene som har gått. Nå presenterer vi artikkelen om 10-tallet, skrevet av et medlem av dagens Antifascistisk Aksjon!
Et miljø av skiftende karakter
Den antifascistiske bevegelsen har igjennom 10-tallet møtt et fascistisk miljø av en stadig skiftende karakter. Vi har hatt å gjøre med alt fra illegale russiske nazistorganisasjoner til en voksende, og etterhvert døende, såkalt counter-jihad-bevegelse.
10-tallet er også den perioden hvor fascistiske og rasistiske medier for alvor slo igjennom i Norge.
Slavisk Union
I 2010 kom den russiske nazisten Viacheslav Datsik til Norge, etter å ha rømt fra en psykiatrisk instutisjon i Russland. Datsik var medlem av den nazistiske organisasjonen Slavisk Union. I Oslo ble han tatt imot av nazister, hovedsakelig fra Norge og Russland, som på dette tidspunktet var samlet rundt tatoveringsstudioet Metal Tattoo. Tatoveringsstudioet fungerte som et knutepunkt for det østeuropeiske nazistmiljøet i Oslo.
Dessverre for dem var deres lokale bare et steinkast unna Blitz, og etter en intensiv kampanje fra Oslos antifascister lykkes man til slutt i å stenge ned studioet. Nå, mange år senere, er nazistene fra miljøet rundt Slavisk Union blitt spredd for alle vinder. En person reiste ut for å delta i den nazistiske bataljonen Azov under Russland-Ukraina konflikten, mens en annen har sluttet seg til IS.
Counter-Jihad
Parallelt med etableringen av Slavisk Union fantes det også en annen gruppe i startfasen. Inspirert av den nye organisasjonen English Defence League, ble det planlagt å starte en norsk gren, Norwegian Defence League (NDL). Før NDL dukket opp, eksisterte gruppa Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN) allerede i Norge. SIAN ble grunnlagt så tidlig som i år 2000, og har fra starten forfektet konspirasjonsteorier som at den gjengse muslim er en del av et komplott for å innføre strenge, religiøse lover i den vestlige delen av verden.
Det som skilte NDL fra SIAN var at NDL forsøkte å legge seg på samme nivå på gatene som sine forbilder i England. Dette lykkes de dog ikke med. Etter et antall mindre markeringer skulle de mobilisere stort til en demonstrasjon i bydel Gamle Oslo. Det dukket opp langt færre enn forventet, og samtlige NDL-medlemmer ble bortvist fra utestedene i området. En av hovedtalerne måtte be om skyss til demonstrasjonen, da han om morgenen dessverre fant bilen sin i ustand.
Med tiden ble grensene mellom NDL, SIAN og deres utbrytergruppe SIOE visket ut, og hvem som var medlem av hvilken gruppe kunne endre seg fra markering til markering. I dag er det bare SIAN som fortsatt er aktive. De er en liten gruppe som dedikerer mye tid til å bli eskortert bort fra antirasistiske møter.
Terrorattentatet den 22. juli 2011
Sommeren 2011 ble 77 mennesker drept, voksne og barn, i et terrorattentat utført av Anders Behring Breivik. På forhånd hadde han sendt ut et manifest, som for å forklare sine handlinger. Breivik hade vært organisert og hatt verv i FpU, samt vært medlem av FrP. Han var også delaktig i oppstarten av Norwegian Defence League, og hadde demonstrert sammen med EDL i London.
Den Nordiske Motstandsbevegelsen
I 2012 demonstrerte «Den Nordiske Motstandsbevegelsen» (NMB) i Trondheim. De var få, og forsamlingen besto nesten utelukkende av tilreisende svenske aktivister. Når noen forbipasserende oppdaget demonstrasjonen, utartet det seg i et slagsmål. Enden på visa var at nazistene havnet i arresten. Etter dette gikk NMBi Norge tilbake til sin tidligere aktivitet – som bestod i å sette opp klistremerker og legge flygeblader i folks postkasser på nattestid.
I 2016 gikk de inn for en ny linje. Medlemmene lovet å gjennomføre regelmessige offentlige aktiviteter og i 2017 skulle de ha sin første forhåndsmeldte demonstrasjon i Norge.
Demonstrasjonen skulle finne sted i Fredrikstad, men ble innstilt etter press fra lokalbefolkningen, samt i frykt for den antifascistiske blokaden som var planlagt. Istedenfor reiste de over 5 timer avgårde for å i hemmelighet demonstrere i Kristiansand by. Tross et massivt oppmøte fra de svenske nazistene, lykkes man ikke i å bli flere enn rundt 70 personer totalt.
Gjennom det neste året trappet DNM opp sine offentlige aktiviteter, noe som resulterte i et antall konfrontasjoner med antifascister.
Blokker nazistene!
Da den Nordiske Motstandsbevegelsen annonserte at de skulle ha en demonstrasjon i en større norsk by, falt våre blikk raskt på Fredrikstad. I Bergen og Trondheim var det for få aktivister, og da de forsøkte seg i Trondheim i 2012 endte det dårlig for nazistene. Stavanger og Kristiansand er for langt unna svenskegrensa til at de med enkelhet skulle kunne transportere en større mengde dit, og Oslo er for farlig. Fredrikstad/Sarpsborg fremstod derfor som det naturlige valget, særlig med tanke på at DNM har flere aktivister i området.
Å la nazistene få marsjere i fred var naturligvis uaktuelt, så vi bestemte oss for å forsøke å få med oss potensielle samarbeidspartnere til å delta i en blokade. Vi gikk ut bredt, og fikk med oss politiske partier og ungdomspartier, fagforeninger, autonome organisasjoner og miljøer, feministiske og skeive organisasjoner, samt minoritetsorganisasjoner.
Vi ble etterhvert mange, og anslo at vi med vårt antall skulle kunne klare å blokkere nazistene uten aktiv bruk av vold, noe som også var viktig for mange av gruppene vi samarbeidet med. Vi ønsket at mobiliseringen skulle være så gjennomsiktig som mulig og var derfor helt åpne om våre planer, deriblant at vi ikke ville bruke vold. Likevel virket det ikke som om politiet trodde på oss, og valgte derfor til slutt isteden å forby samtlige arrangementer i Fredrikstad i løpet av den aktuelle dagen.
Blokadeinitiativet førte til mange nyttige erfaringer og mange nye kontakter. Det at vi slapp å blokkere nazistene gjorde oss ingen ting, men for sikkerhets skyld var et stort antall antifascister utplassert over hele østlandet. Da nyheten om at en liten gruppe av DNM sine kjernemedlemmer demonstrerte i Kristiansand kom, dro umiddelbart et 50-talls antifascister sørover for å vise sin støtte til den lokale antifascistiske motstanden, til tross for at vi var 5 timer unna.
Opp som en sol – ned som en pannekake
Vi har også de siste årene sett flere forsøk på oppstart av høyreekstrem aktivitet, som etter en intensiv oppstartsperiode raskt har ebbet ut. Det har fremfor alt, som tidligere, handlet om kopier av utenlandske organisasjoner.
Max Hermansen lykkes, som ved et mirakel, å samle sammen folk til en norsk versjon av PEGIDA-bevegelsen. De klarte en stund å samle sammen mange av aktørene som i dag er spredd utover i den fascistiske organisasjonsgeografien, inklusive ledende aktivister fra NMB.
PEGIDA utviklet seg raskt til å bli et enmannsprosjekt tilhørende den stadig mer stakkarsligere, og etterhvert arbeidsledige, Max Hermansen.
Soldiers of Odin forsøkte å starte en borgervernsgruppe. Sørgelig nok for dem var ingen interesserte i å bli beskyttet av mer eller mindre suspekte nazistgubber. Ved ett tilfelle reiste Soldiers Of Odin til Oslo for å «forsvare» en demonstrasjon mot voldtekt, men deres tilstedeværelse var uønsket, og de ble dermed aktivt eskortert vekk og til toget hjem av deltakere i demonstrasjonen. Det var også da Richard Eide, nå aktiv i NMB, ble et household name i den antifascistiske bevegelsen.
Partiet Alliansen ville også ha en del av den kaken, som er det fascistiske miljøet i Norge. Men med den narsissistiske lederen Hans Jørgen Lysglimt Johansen, var prosjektet allerede fra starten av dømt til å gå til grunne. De allierte seg med Alternativ for Sverige, utbrytere av Sverigedemokraterna og gjennomførte valgkamp for dem her i Norge. Men som vanlig når du har å gjøre med personer med et grandiost selvbilde, så kommer konfliktene på løpende bånd. En del av resultatet av de interne konfliktene finner man blant annet i det nystartede partiet Selvstendighetspartiet.
Selvstendighetspartiet
Selvstendighetspartiet er en liten organisasjon som begynte å ta mere plass etter demonstrasjonene mot FNs migrasjonsavtale, som ble holdt i slutten av 2018. Med drahjelp fra den profilerte, tidligere nestlederen av Alliansen Bjørn Christian Rødal, har Ellen Due Brynjulfsen (tidligere kommunestyremedlem for FrP, samt kandidat for Alliansen) og hennes venner i løpet av 2019 vært på turné med Selvstendighetspartiet. Til tross for at partiet er forholdsvis ferskt, har de et ungdomsparti. Lederen for ungdomspartiet er tidligere blitt sett bærende på en fane tilhørende den franske fascistorganisasjonen Generation Identitaire gjennom Oslos gater. Han finnes også i kundelistene til nazistiske NMB, og har marsjert sammen med disse i Gøteborg 2017.
I hvilken grad det faktisk blir en fungerende organisasjon av Selvstendighetspartiet er per dags dato vanskelig å si. Etter demonstrasjonene mot FNs migrasjonsavtale ble det rettet kritikk fra partilederen mot at NMBfikk lov til å delta. Dette trakk hun senere tilbake. Koblingen mellom NMB, den identitære bevegelsen og lederen av ungdomspartiet står dog ukommentert. På arrangementene deres er det de samme personene som ellers knyttes til Alliansen eller SIAN som dukker opp. Kanskje de denne gangen har knekt koden, eller kanskje dette er nok et prosjekt som vil føye seg inn i rekken av prosjekter som faller sammen på bakgrunn av interne konflikter.
Koalisjonenes tid
Det inneværende tiåret har vært preget av dårlig organiserte internettfascister, men i løpet av samme periode har deres verdensbilde blitt akseptert, støttet og normalisert av den norske regjeringen. I tillegg har nazistene funnet måter å organisere mer enn bare kaotiske pubrunder, og de har begynt å tenke mer langsiktig. For å klare å møte den tosidige trusselen fra politikerne og gatefascistene, er den antifascistiske bevegelsen vi tilhører nødt til å søke bredere samarbeid. Vi er nødt til å spre våre taktikker og strategier, vi er nødt til å bygge allianser med lokale initiativ de stedene nazistene er aktive, og vi må ta tilbake narrativet.
Nå er 20-tallet like rundt hjørnet – la det bli koalisjonenes og massemobiliseringenes tiår!