- Antifascistisk Aksjon gjennom 90-tallet (del 1)
- Antifascistisk Aksjon gjennom 90-tallet (del 2)
- Antifascistisk Aksjon gjennom 00-tallet
- Antifascistisk Aksjon gjennom 10-tallet
Antifascistisk Aksjon 25 årsjubileum!
Våren 1994 ble Antifascistisk Aksjon (AFA) grunnlagt i Norge. I år feirer vi 25 år med kamp! Med anledning av jubileumet ser vi nå tilbake på de tiårene som har gått. Nå presenterer vi artikkelen om 00-tallet, skrevet av en kamerat som var aktiv da.
Boot Boys og nazimarsjen i Askim
I løpet av 90-tallet etablerte organisasjonen Boot Boys seg gjennom sin satsning på å importere nazistisk skinheadkultur til Norge. I 2000 forsøkte de å arrangere en offentlig demonstrasjon i Askim. Mellom 30–50 maskerte nazister utgjorde den kanskje største høyreekstreme samlingen i Norge i løpet av 00-tallet. De som demonstrerte var preget av rusproblemer og en kriminell livsstil, og deres ideologi bestod av lite annet enn ren vold.
Etter demonstrasjonen ble 9 nazister arrestert for blant annet å ha kjørt en stjålet bil med falske skilter. I Oslo ble det samtidig holdt en antinazistisk demonstrasjon med 15 000 deltakere, og et 100-talls antifascister var samlet på Oslo S, klare for å reise til nazistenes marsj.
I 2003 gikk Boot Boys sammen med Svenska Motståndsrörelsen og holdt aktivitet som Den Norske Motstandsbevegelsen og Nasjonal Ungdom fram til sin oppløsning i 2007.
Drapet på Benjamin Hermansen
Det var Boot Boys-medlemmene Ole Nikolai Kvisler og Joe Erling Jahr som, sammen med Veronica Andreassen, stod bak drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen den 26. januar 2001.
Etter drapet samlet 40 000 mennesker seg i Oslo til en antirasistisk markering og et fond ble opprettet i Benjamins minne.
Clara Weltzin
Da Clara Weltzin, som bare ble beskrevet som “Oslokvinnen”, døde i 2007 hadde hun bestemt at en komité skulle settes ned og dele ut arven hennes til “personer og organisasjoner som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge”. Komitéen bestod av fire personer, hvorav én var medlem av det nazistiske partiet Nasjonalt Folkeparti og de tre andre medlemmer av Folkebevegelsen mot Innvandring. En av dem var den nå avdøde Erik Gjems-Onstad, som også skal ha deltatt på arrangementer i regi av SIAN. Et annet komitémedlem, Norvald Aasen har i nåtid skrevet artikler for den rasistiske bloggen Resett.
Arven etter Clara Weltzin ble delt mellom mange, men mottakere man kan bite seg merke i var blant annet Norgespatriotenes Øyvind Heian, Vigrids Tore Tvedt og Thorgrim Bredesen, samt Benjamin Hermansens drapsmann – Ole Nikolai Kvisler. SIANs Arne Tumyr og nazisten Eirik Solheim mottok også penger.
Ikke uventet førte pengeregnet til problemer, særlig da to av komitéens medlemmer fant det for godt å dele ut over en million kroner til seg selv. I kjølevannet av hele affæren ble det tydelig for alle som fulgte med at grensene mellom “innvandringskritisk”, rasist og mordernazist likevel ikke var så krystallklart som det ble hevdet.
Vigrid
Vigrid var en gruppe som fikk mye oppmerksomhet i media, men ellers gjorde lite ut av seg i det offentlige rom, med unntak av mindre framstøt i blant annet Jessheim.
Grunnlagt av Tore Tvedt, og senere ledet av Thorgrim Bredesen, fungerte organisasjonen som et fristed for usikre tenåringer som trengte et trygt rom for å utforske nazismen. Flere av de som senere ble voldsomme og aktive nazister i slutten av sine tenår startet sin reise med sermonier og ritualer i Vigrid sammen med den mye eldre Tore Tvedt.
Vigrid var da som nå i stor grad et enmannsshow der Tvedt kunne predikere sin religion overfor ungdommer som først oppfattet det som spennende, men senere mistet interessen eller søkte seg videre til mer seriøs organisering.
Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse
Nazistene som ønsket mer politikk og mindre vold og religiøse sermonier samlet seg hovedsakelig rundt Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB). Organisasjonen ble først etablert som Zorn 88 i løpet av 1980-tallet, men klarte aldri å vokse seg store.
Deres aktivitet bestod vanligvis av pliktskyldig marsjering på gårdsplassen til ett av medlemmene i Askim, og kakefest på Hitlers bursdag. Noen ganger blandet de seg med de mer voldelige elementene men det var som oftest av nødvendighet, men til vanlig bestod aktiviteten deres i større grad av å legge flygeblader i postkasser de likevel gikk forbi da de var ute og luftet hunden.
Salemmarsjen
Da trommeslageren i Hvit Makt-bandet “Vit legion”, Daniel Wretström, døde etter et basketak i Salem utenfor Stockholm, ble han raskt en martyr i nazistiske sirkler. Demonstrasjonene som ble arrangert i hans minne ble raskt det store, samlende fascistiske arrangementet i Skandinavia. Året demonstrasjonen hadde flest deltakere var i 2003 da nesten 2000 nazister deltok i marsjen.
For norske nazister var dette åpenbart en stor begivenhet, noe som også tvang antifascister til å reagere. Minst en full buss med antifascister ble sendt årlig fra Oslo for å støtte sine svenske kamerater, samtidig som antifascister her hjemme forsøkte å gjøre det ubehagelig for de nazistene som valgte å reise til Salem.
Nazistisk tilstedeværelse på Østlandet
Oslos nazistiske miljø kom seg aldri ordentlig på beina igjen etter mordet i 2001. Isteden etablerte de voldelige nazistene seg i områdene utenfor byen. Det var her flere av de aktive Oslonazistene bosatte seg etter å ha flyttet fra hovedstaden. Spesielt Jessheim og de omkringliggende områdene hadde i løpet av 00-tallet en aktiv nazistisk bevegelse som delvis hentet medlemmer og inspirasjon fra 90-tallet, men som også fant en yngre, voldelig generasjon.
Ikke desto mindre opplevde disse nazistene de samme problemene som sine forgjengere. Til tross for sitt potensiale, falt bevegelsen sammen på grunn av narkotikamisbruk og sin grove voldsbruk.
I en periode forsøkte nazistene å etablere seg i publivet i Oslo, men beklageligvis for nazistene møtte antifascister opp og klarte å blokkere kveldsplanene deres. Etter iherdig arbeid fra antifascister stoppet til slutt også pubene å gå med på å servere nazistene. Kanskje innså pubeierne at vanlige folk helst ikke vil drikke sammen med tilreisende nazipakk fra Jessheim.
Da tappekranene ble stengt for nazistenes del, stod bare 17. mai igjen som en mulig festdag for nazister som ønsket å besøke Oslo. Her var det lenge en slags katt og mus-situasjon mellom fascister og antifascister som lette etter dem.
Nærmere svenskegrensen oppstod et spesielt fenomen. Noen sære karakterer gjorde seg kjent, deriblant “Mini-Hitler”, som til tross for sin alder ønsket å bo hjemme hos mor, og “Parabol-Lars” som fikk sine 15 minutter med berømmelse i serien “Norges herligste”. Det eneste som freak-showet klarte å oppnå i løpet av 10 år var en liten konsert utenfor Sarpsborg.
Fotballtribunene
Som man også kan se i dag, så 00-tallets nazister fotballkulturen som en politisk arena hvor de kunne drive med rekruttering.
I Oslo kunne man regelmessig se at nazister forsøkte å gjøre seg toneangivende på Vålerengas tribuner. Antifascistiske fotballfans var selvfølgelig ikke fornøyd med dette, noe som tidvis resulterte i hyppig møtevirksomhet, kontakt og samarbeid med deler av VIF-miljøet som, i likhet med oss, ikke ønsket nazister på tribunen.
Resultatet var at nazistene ofte ble høflig bortvis fra kamper av vakter, og andre ganger ikke fullt så høflig bortvis av andre fans.
Counter-Jihad
De som faktisk turte å gå ut i Oslos gater var hovedsakelig det counter-jihadistiske miljøet, med grupper som Stopp Islamisering av Norge (SIAN) og FrP-avleggeren Demokratene.
Akkurat som i dag bestod dette miljøet av en sammensatt og spraglete gjeng med aktivister. Hvis de ville noe annet med sin aktivisme enn å samles rundt sin rasisme og sin hvite identitetspolitikk var det vanskelig å få øye på det.
SIANs leder på dette tidspunktet var Arne Tumyr, som det ble nevnt ovenfor i forbindelse med Weltzins arv. I tillegg kunne arvens komitémedlemmer med jevne mellomrom skimtes på SIANs demonstrasjoner.
Nation & Kultur
Andre som tidlig viste interesse for hvit identitetspolitikk var personene som samlet seg rundt tidsskriftet “Nation & Kultur”. Redaktør Tord Morsund hadde i sin tid jobbet som politisk rådgiver for Frps Stortingsgruppe før han begynte å gi ut tidskriftet, som i dag sannsynligvis ville blitt klassifisert som en del av den identitære bevegelsen.
I 2004 skulle denne bevegelsen å organisere et møte på Hotel Terminus i Oslo, men dette møtet ble stoppet av antifascister. Paralleller kan trekkes til dagens norske identitære bevegelse og deres Scandza Forum med Olav Torheim og Frodi Midjord i spissen.
Tord Morsund ble i 1992 dømt til fengsel for vold. I dag kaller han seg Alexander Viken og Alexander af Norden, og skriver for et identitært magasin kalt Kulturverk.