Over hele verden har utbruddet av Koronaviruset satt en stopper for de sedvanlige markeringene av 1. mai – arbeidernes kampdag. Men lysten til å feire og stå sammen i kampen brenner fortsatt sterkt. Anarkister, sosialistiske og kommunistiske partier og fagbevegelser forbereder seg til 1. mai-markeringer som man kan følge med på og delta i over internett. Det er tydelig at våre kampdager fyller en viktig rolle i kampen for en annen verden.
For en antifascistisk 1. mai
1. mai er arbeiderklassens dag. Men det er også en antifascistisk dag. Mange steder i verden feirer man ikke kun arbeiderkamp, man hedrer også de som har falt i kampen mot fascisme. I Oslo er det markeringer ved Spania-monumentet i Birkelunden, til minne om norske antifascister som falt i den spanske borgerkrigen, og ved det fem år gamle Osvald-monumentet på Jernbanetorget, som er reist til minne om innsatsen til Osvald-gruppen og de ansatte ved NSB under okkupasjonen. De senere årene har vi sett gjentatte forsøk på å kuppe våre kampdager, fra nazister og fascister. Dette gjelder ikke bare 1. mai, men også kvinnedagen den 8. mars.
…
Den internasjonale kvinnedagen markeres i dag. I fjor var vi 18.000 sterke, i år er vi dessverre mange tusen færre. Selvsagt gjør utbruddet av Koronaviruset at mange velger å bli hjemme. Vi har ikke overblikk over omfanget av dette enda, men vi aner muligheten for at i dag er siste gang vi i 2020 kan samles til store offentlige markeringer på våre kampdager.
Også fascistene fra islamofobiforeningen SIAN har valgt å dukke opp i dag. Alle som har hatt en spesialinteresse noen gang vet at man hele tiden, i alle sammenhenger, prøver å pushe sin agenda. Det lille antallet aktive i SIAN er intet unntak. Væpnet med intetsigende slagord som «Nei til Sharia» og et banner, står de utenfor inngangen til t-banen på Egertorget og roper mot den passerende demonstrasjonen. Dette er selvfølgelig en provokasjon. Men som antifascister vet vi bedre enn å tillate denne typen provokasjoner. Takket være kamerater og demonstranter som stopper opp og gjør det ubehagelig for fascistene må de pakke sammen og dra vekk med politieskorte.
Egertorget, Oslo 8. mars 2020
Fascistenes angrep og provokasjoner
Provokasjonen under årets 8. mars var ikke det første av sitt slag. Historisk har våre markeringer og kampdager vært populære mål for fascistiske angrep og provokasjoner.
Et eksempel er bombeangrepene mot 1.maitoget i Oslo i 1979, som ble utført av Norsk Front-medlemmet Petter Kristian Kyvik. Året før gikk Norsk Front til angrep på 1. mai-toget i Asker, men måtte søke tilflukt hos politiet etter at demonstrasjonen forsvarte seg.
Ellers kan vi nevne de tre nazistene (to av dem høytstående medlemmer av Sverigedemokraterna og deres ungdomsparti), som ble tatt med en skarpladet håndgranat mens daværende leder av Vänstrepartiet Gudrun Schyman holdt appell etter en 1. mai-demonstrasjon i Stockholm 1993.
I 2018 forsøkte det fascistiske mikropartiet «Alliansen» å marsjere inn i 1. mai-toget i Bergen, men ble stoppet av demonstranter før de kom så langt. De siste årene har også nazistene fra «Den Nordiske Motstandsbevegelsen» dukket opp på Pride-paraden og klart å skjule seg i folkemengden mens de har fotografert demonstrasjonsdeltakere for å senere henge dem ut på sine nettsider. I 2018 dukket en fascistisk Youtuber, sammen med kjente medlemmer av NMB, opp ved et 1. mai-tog i Göteborg.
Fascistenes demonstrasjoner
I Sverige har forskjellige nazistorganisasjoner de siste årene regelmessig demonstrert på 1. mai. De har vært tallrike, og beskyttet av så mye politi at det har vært vanskelig å stoppe dem. I starten av 2010-tallet var det «Svenskarnas Parti», tidligere «Nationalsocialistisk Front», som demonstrerte på 1 mai. I Eskilstuna 2012 og i Jönköping i 2013 og 2014.
Etter «Svenskarnas Parti» tok «Nordiska Motståndsrörelsen» over, og har demonstrert i Borlänge 2016, Falun 2017, Ludvika og Boden 2018, og Ludvika og Kungälv 2019. I 2020 planla de en demonstrasjon i Sveriges fjerde største by – Uppsala. Den har dog blitt kansellert grunnet Koronaviruset.
Når venstresiden feirer 1. mai gjør vi det som regel i våre hjembyer og i vårt lokalmiljø. Nazistene derimot, velger én eller to byer det er lett å reise til, og legger store ressurser på å mobilisere sine medlemmer dit. På den måten kan de fremstå som større enn det de faktisk er.
De nazistiske demonstrasjonene har ført til at vi antifascister har blitt stilt overfor et dilemma. Skal vi bli hjemme i våre respektive byer og feire 1. mai slik vi helst ønsker? Eller skal vi reise til en annen by, kanskje i et annet land for å støtte kamerater som prøver å stoppe fascistenes angrep på arbeidernes dag? Nazistene velger ofte mindre byer som mål for sine «kuppforsøk» av våre dager. Vi har flere ganger reist til antifascistiske demonstrasjoner på 1.mai for å bistå våre kamerater, ettersom dagen er bygget på revolusjonært tankegods som fordrer internasjonal solidaritet. Samtidig ønsker vi å være med på å bygge opp våre lokale 1. mai-tradisjoner.
Vi ønsker ikke en situasjon lik den som våre kamerater i Sverige står i, som hvert år må forholde seg til at en av deres byer kommer til å fylles av nazister. Særlig ikke på vår dag. For å unngå dette må vi møte fascistene med kraft, umiddelbart og hvor som helst de stikker sine tryner frem.
For våre falne kamerater,
ikke et minutts stillhet,
men et liv i kamp.
Antifascistisk Aksjon Oslo